En ny uke er startet. Selvfølgelig så "sto" ny forkjølelse og ventet på meg når jeg var utenfor døra i forrige uke. Derfor tok jeg det litt rolig i helga.
I dag var jeg på trening og fremgangen min er så stor at fysioterapauten min roste meg i plenum og fortalte de andre som var der på opptrening hva jeg hadde gjennomgått.
Endelig føler jeg at bena vil det samme som hodet, men det har kostet mye energi og innsats.
Vigdis har nok innsett nå at hun må legge seg i trening for å holde følge med meg når vi skal gå en tur i litt hurtig tempo. ha-ha!
Noen synes kanskje at jeg utleverer meg for mye her. Enkelte har gitt uttrykk for det. Det å utlevere seg var hensikten med bloggen. Ikke for å få sympati, men for å informere andre som lider av hjertesvikt. Derfor gleder det meg veldig når jeg får mail eller telefon fra likesinnede. Det gir meg mye at andre kan få informasjon fra denne bloggen, informasjon som de ikke får svar på fra helsepersonell. Før transplantasjonen gjennomgikk jeg mange dager det som kan beskrives som et "helvete". Informasjon om hvordan dette oppleves tror jeg bare den som har egenerfaring kan formidle. Bare den og de aller nærmeste kan forstå hvordan det har vært. Jeg forsøker å formidle hvordan en kan få fokus bort fra sin sykdom i en periode, få vekk uroen som noen ganger tar overhånd og kunne leve så positivt som det går an til tross for de begrensningene sykdommen gir.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Som ung setter jeg utrolig pris på å kunne følge med på bloggen din. Både om tiden før, og nå tiden etter transplantasjon. Og jeg synes det er viktig at voksne folk også kan si hva de har gått igjennom sånn at andre kan kjenne seg igjen. Og jeg har hatt egen nytte av å lese her selv om det er en ett annet organ jeg trenger å få skiftet.
SvarSlettHvis det du gjør er å utlvere deg, ja da lurer jeg på hva det er jeg driver med *ler*..
Jeg er en av dem som er glad for at du skriver!
SvarSlett