Ny bil og trener med sykkelen

Det er ikke så ofte jeg oppdaterer bloggen nå. Årsaken er rett og slett at fremgangen bare fortsetter sakte men sikkert.
Vinteren her i Trøndelag vil ikke gi seg så fort som ønskelig. For en uke siden kom det snø, og sykkelen måtte stå i boden.
I helga har vi syklet både lørdag og søndag. Jeg klarer å sykle lengre og lengre uten pustepause. Samtidig klarer jeg også å holde større hastighet over tid. Jeg sykler på bar asfalt. På stier og skogsveier er det fortsatt mye snø.
Jeg har også blitt mye bedre i magen. De sterke smertene er nesten borte. Håper jeg kan fortsette på den tablettdosen jeg bruker nå. Svaret får jeg en av de nærmeste dagene.

En av mine gode venner på Facebook som jeg har tilbrakt flere dager og netter sammen med - Ja! på St. Olavs hospital B8 ( hjertemedisink avd.) selvfølgelig!
Hun har 2 ganger i den siste tiden blitt intervjuet av Adresseavisa. Jeg er stolt av å ha henne som venn. Hun står frem og forteller om sin sykdom. Setter et ansikt på den. Hvis du vil lese mere kan du kopiere linken under,
http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1473667.ece

Endelig på fredag fikk vi den nye bilen. En Nissan Qashqai, trøndere som bare tenker Karsk (dårlig heimebrent i kaffe), kaller den Karsk-kai.
Det har blitt noen prøveturer selvfølgelig for å bli kjent med den. En herlig bil å kjøre. Vi gleder oss til å kjøre til Moss med den om 2 uker.
Vi skal i konfirmasjon til et av mine mange barnebarn, men jeg håper vi får anledning å treffe en annen av mine facebookvenner. En dame (jeg har menn som venner også), som fikk transplantert lunger for noen måneder siden. Vi gleder oss begge til å treffe henne igjen. Sist Vigdis møtte henne, ventet hun på transplantasjon. Jeg besøkte henne på sengeposten den dagen hun kom dit etter lungetransplantasjonen.
PS! Vigdis går fortsatt å venter på at boken skal komme fra trykkeriet!

Halvårskontroll

Nå er den foretatt. Alt er bra med hjertet. Ingen tegn til avstøting. Neste kontroll om 3 måneder, skal jeg ta på St. Olavs hospital.
Legene på RH tar heldigvis alt veldig alvorlig, jeg har jo nevnt mine plager med magen. Nå var det gått så lang tid etter transplanrasjon at legen turde sette ned doseringen på 1 av de immunsenkende medisinene. Er de som kan forårsake slike smerter. Men da måtte jeg øke doseringen på det andre slaget jeg bruker. Nå håper vi at denne økningen ikke skader nyrene mine.
I dag har jeg syklet 1 mil. Brukte 1 time på den turen. Lang tid, men like fullt følte jeg det var en god prestasjon av meg!
Jeg har kjøpt meg kondomdress (les sykkelbukse). Jeg misforsto dessverre Vigdis litt. Hun sa at i den var jeg eggende, trodde hun mente sexy. Det gjorde hun ikke, hun mente at jeg så ut som et egg!!

Den første sykkeltur med mitt nye hjerte

I disse dager er 6 måneder siden telefonen fra Rikshospitalet kom at de hadde funnet et hjerte til meg.
I dag tok jeg endelig den første turen på sykkelen! Endelig var veiene blitt så fri for is og snø at jeg turde å sette meg på sykkelen.
Balansen er ikke helt i orden enda, men jeg hadde ingen problemer med å sykle. Vi syklet i en times tid. Jeg må innrømme at jeg måtte ta 2 korte pauser. Dette skyldes vel mye meg også. Jeg som er vant til å kjøre bil med automatgear, har nå en sykkel med 28 gear. Er lett å feilgeare i begynnelsen da.
Min første sykkeltur - en herlig følelse!

Jeg har ikke fortalt hele sannheten

Jeg har blitt gjort oppmerksom på at jeg har gått i den samme fella som Vigdis gjorde før transplantasjonen. Når andre mennesker spurte om hvordan det gikk, svarte hun at det går bra. Hun ga altså de et helt feil inntrykk. Det gikk ikke bra, var bare det at vi tilpasset oss hele tiden min sykdom.
Jeg har jo skrevet at jeg har det bra. Har da bare tenkt på hjerte. Men tilbehøret (karosseriet) rundt hjerte har det ikke alltid like bra.
Jeg har store luftproblemer, magen er stramt som et trommeskinn. Da jeg også i tillegg har kraftig forstørret lever, årsaken til det var hjertesvikten, har jeg følelsen av at leveren blir presset opp mot lungene. De dagene jeg er spesielt plaget med dette, blir det tungt å puste, og jeg blir sliten av den minste ting. I dag er en slik dag. Prøvde meg på å få løsnet litt på snøen ute i hagen, men måtte bare gi meg. Ble andpusten og utslitt.
Er heldigvis ikke alle dager som er slik, men de som er slik, er slitsomme.

Det er påske

Det er en stund siden jeg oppdaterte bloggen nå. Det er rett og slett fordi det ikke har vært noe å skrive om.
Jeg føler meg i kjempefin form når det gjelder mitt nye hjerte. Vi trives sammen.
Nå har jeg vært alene i nesten en uke. Vigdis kom hjem igjen i går. Hun har vært hos familien på Nøtterøy og hjulpet til med pass av barnebarn.
Det er bare herlig å være alene. Ja! Misforstå meg riktig nå!! Jeg er glad for at jeg er så frisk at jeg kan klare meg alene. Jeg klarer å stelle såret etter lungeoperasjonen/sårhulen selv i noen dager. Bruker dusjen og spyler rent vann inn i hulen, tørker deretter med rene gaskompresser. Kommer ikke like godt til som når Vigdis steller det, så det er fortsatt best at henne har kontrollen med sårhulen og tilhelingsprossessen.
Fremdeles venter jeg på våren og bar asfalt på sykkel/gangveier. I første del av påsken tinte det litt på dagen, men på kvelden frøs det på igjen og "En der oppe"fylte på med snø igjen.
Vi kommer til å bli hjemme i påsken, blir det pent vær, tar vi oss noen spaserturer eller dagsturer med bilen.
Jeg har ikke lyst til å kjøre så mye med bilen siden den skal leveres inn i bytte snart. Venter fremdeles på ny-bilen.
Den 6 april reiser jeg til Rikshospitalet. Da er det 6 -måneders kontroll. Foruten de obligatoriske undersøkelsene mht avstøting osv, blir det også en fysisk test. Da skal det måles hvor stor fysisk fremgang jeg har hatt siden jeg ble utskrevet.
Jeg vil ønske alle mine lesere en riktig GOD PÅSKE!
Oppdaterer bloggen når jeg er hjemme igjen etter kontrollen