I går fikk jeg beskjed om jeg ikke må belaste slik at jeg får smerter. Legene har ikke funnet ut noe eksakt, men tror at det er ett brist i de stumpene av ribbena som står igjen bak mot ryggen. Men det kan også være at når jeg kastet den vesle pakken skadet jeg en muskel eller nerve som kom bort i kanten av bitene.
Uansett, jeg får ikke lov å sette meg på sykkelen før alle smertene er borte. Da kan jeg ta det veldig pent med sykkelen i nærområdet.
Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle få en skade slik at jeg ikke kunne stille i en konkurranse. De som kjenner meg, vet jo det at å drive med slike fysiske utfordringer var ikke noe for Roar.
Uansett, vi kjører til Växjö og deltar sterkere på de sosiale "utfordringene" som blir der.
Det er også oppdaget at jeg har høyt blodtrykk. Det er ikke noe dramastisk med det. Skjer med mange som er hjertetransplanterte i den første tiden. Hadde det også når jeg lå på Rikshospitalet.
Ser ikke på dette som en stor nedtur. Skal mere til for at jeg skal miste motet. Dette tar jeg bare som noen trinn tilbake til "Start".
onsdag 16. juni 2010
torsdag 3. juni 2010
Mange skritt tilbake
Det er full stans i treningen. Det er ikke hjertet som er årsaken, men 2 ribbein. I 2008 måtte jeg ha en lungeoperasjon før jeg kunne settes på transplantasjonslista. Hadde noen bakterier på høyre lunge.Disse bakteriene kunne forårsake en stor infeksjon etter en transplantasjon, og det ville jeg ikke ha tålt. Antibiotika tok ikke knekken på bakteriene. Derfor måtte de fjernes kirurgisk.
Den eneste måten var å lage et "vindu" på høyre side. 2 ribben ble kuttet slik at det ble mulig å skrape bort infisert vev. Jeg vil for alltid ha en stor åpning i høyre side, eller "vindu mot verden".
I forrige uke skulle jeg kaste noe over gjerde. Det veide kanskje 200 gram. Det skulle jeg ikke ha gjort. I det samme jeg kastet var det som kniver stakk meg i ryggen. Ut over kvelden og i dagene etterpå har smertene bare øket på. Søndag fikk jeg oppkast.Kontaktet Rikshospitalet da jeg tenkte det kunne være symptomer på avstøting. Fikk klar beskjed; dersom jeg kaster opp mindre en 2 timer etter medisininntak, må jeg legges inn for å få medisiner intravenøst.
Fastlege min sendte meg til røntgen thorax. Der fant de ikke noe galt, og jeg ble henvist videre til CT. I mellomtiden er det bare å knaske sterke smertestillende tabletter, og holde kroppen mest mulig i ro. Selv det å snu seg litt i senga på natta, er et smertehel....For ikke å snakke om naturlige armbevegelser i forbindelse med daglige gjøremål.
Nå er jeg redd jeg ikke klarer å stille til start i Växjö om 3 uker. Det er trist dersom jeg ikke klarer det, men det er ikke et nederlag heller. Kommer nye muligheter senere. Når jeg blir bra skal jeg fortsette treningen.
En trøst å vite at jeg har mange gode venner som har lovet å holde meg med selskap - vi kan nyte et glass hvitvin eller 2 i sommersolen dersom jeg ikke kan stille til start! Eller som min nevø sa: det er viktig med druesukker og væske - og i hvitvin er det begge deler! Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere! :))
Den eneste måten var å lage et "vindu" på høyre side. 2 ribben ble kuttet slik at det ble mulig å skrape bort infisert vev. Jeg vil for alltid ha en stor åpning i høyre side, eller "vindu mot verden".
I forrige uke skulle jeg kaste noe over gjerde. Det veide kanskje 200 gram. Det skulle jeg ikke ha gjort. I det samme jeg kastet var det som kniver stakk meg i ryggen. Ut over kvelden og i dagene etterpå har smertene bare øket på. Søndag fikk jeg oppkast.Kontaktet Rikshospitalet da jeg tenkte det kunne være symptomer på avstøting. Fikk klar beskjed; dersom jeg kaster opp mindre en 2 timer etter medisininntak, må jeg legges inn for å få medisiner intravenøst.
Fastlege min sendte meg til røntgen thorax. Der fant de ikke noe galt, og jeg ble henvist videre til CT. I mellomtiden er det bare å knaske sterke smertestillende tabletter, og holde kroppen mest mulig i ro. Selv det å snu seg litt i senga på natta, er et smertehel....For ikke å snakke om naturlige armbevegelser i forbindelse med daglige gjøremål.
Nå er jeg redd jeg ikke klarer å stille til start i Växjö om 3 uker. Det er trist dersom jeg ikke klarer det, men det er ikke et nederlag heller. Kommer nye muligheter senere. Når jeg blir bra skal jeg fortsette treningen.
En trøst å vite at jeg har mange gode venner som har lovet å holde meg med selskap - vi kan nyte et glass hvitvin eller 2 i sommersolen dersom jeg ikke kan stille til start! Eller som min nevø sa: det er viktig med druesukker og væske - og i hvitvin er det begge deler! Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere! :))
Abonner på:
Innlegg (Atom)
