Boken kommer denne uka.

Når hjerte svikter – om livets maratonløp
Påkjenningene var store og langvarige de årene Roar var syk. I ettertid har jeg blitt klar over at jeg ikke hadde formidlet påkjenningene, mine bekymringer, min angst og fortvilelse godt nok til mine omgivelser. Det er heller ikke lett når en står midt oppe i situasjonen.
Hvordan kunne jeg forvente at andre skulle forstå hvor vanskelig jeg opplevde situasjonen når jeg ikke klarte å formidle det?
Skal det være mulig for andre å forstå hvor tøft dette har vært må de ha vært i tilsvarende situasjon selv. Ellers tror jeg ikke det er mulig.
Jeg tror det er en nyttig bok for alle som er, har vært eller skulle komme i en krevende pårørenderolle i forbindelse med alvorlig sykdom, eller som ønsker mer innsikt i hvordan pårørende har det i slike situasjoner.

Pris: 279 kroner
ISBN 9788292906

Her kan du kjøpe boken:
Licentia forlag: post@licentia.no
I din nærmeste bokhandler
Direkte til forfatteren: vnesgaa@online.no
Velger du å kjøpe boken direkte fra forfatter blir boken sendt så snart beløpet er registret inn på konto 9713 6288540
Husk å oppgi navn og adresse.

Omtale av boken:
En sannferdig historie om hvordan forfatteren har opplevd ektefellens mangeårige sykdom. Hun beskriver hvordan det opplevdes å leve med en mann som var alvorlig syk, og møte med helsevesenet sett fra en pårørendes ståsted. Vegen fra hjertesvikt til hjertetransplantasjon ble svært lang og med mange hindringer. Sykdomstidens utfordringer fortelles på en konkret måte med beskrivelser av dramatiske hendelser, oppturer, nedturer, angst og fortvilelse og hvordan de brukte humor og galgenhumor for å overleve.
En sterk historie som berører leseren.

Utdrag fra boken:
Aldri før hadde han vært så preget av pusteproblemene. Han var lettere blålig på leppene. Ambulansen kom og innleggelse var på nytt et faktum. Han hadde tankekjør, og spekulerte og gruet for hva som skulle skje videre. Han var veldig, veldig sliten nå. Øynene var tårevåte hele tiden.

Denne våren var usedvanlig slitsom. Mest på det psykiske planet. Jeg trodde en stund at jeg var i ferd med å bli dement. Jeg glemte navn og ord hele tiden. Ikke fikk jeg med meg alt som ble sagt heller. Hørte jeg på Dagsrevyen, klarte jeg ikke å få med meg innholdet. Var dette en begynnende demens, eller et utslag av at jeg bare var sliten? Jeg var så ufattelig sliten. Presset hadde vært, og fortsatt var det så enormt stort, og det hadde vart så lenge. Det hadde vært en fæl situasjon i lang tid. Sykdom hadde blitt det normale for oss. Kontinuerlig sykdom og en helsetilstand som var stabilt ustabil!