Jeg merker hjertesvikten mer og mer

For ca 2 år siden følte jeg at jeg på en måte kunne leve litt "normalt". Være sosial sammen med andre i selskap osv.
Dessverre så har jeg begynt på en "nedoverbakke" som bare blir brattere og brattere. Det hjalp jo ikke at jeg fikk infeksjon i sårhula som svekket meg ytterligere heller da. Nå klarer jeg ikke å gå mange metrene før jeg er totalt utslitt, selv med veldig rolig gange. (skilpadden går raskere!) Derfor må jeg bruke rullestol når avstanden til dit jeg skal er lengre enn ca 60 -80 meter, og jeg må ha fremdrift av en metangass drevet "maskin"- som oftes er dette Vigdis. Bare det å barbere seg seg er litt av en "arbeidsøkt". Å vaske håret er noe jeg ikke orker, så der må jeg ha hjelp av Vigdis. Dusjstol må jeg bruke når jeg skal dusje. Vigdis har kjøpt badekåpe i frotte som jeg tar på meg etter dusjen, for det er for slitsomt å bruke badehåndkle. Derfor bruker jeg badekåpe til å tørke kroppen etter dusjen. Er avhengig av at Vigdis hjelper meg også ved dusjing.
Jeg må legge meg på sofaen og hvile en stund etter alt jeg gjør. Har noen vært her på besøk i mer enn et par timer, så er jeg utslått og må ha sofatid. Dette er spesielt tungt da jeg ikke orker å ha småbarn rundt meg, slik at jeg må holde meg hjemme dersom jeg vet at det er småbarn tilstede dit jeg er bedt. Større selskap med mange mennesker klarer jeg heller ikke.
Jeg er veldig glad for at jeg har en så flink fastlege som følger meg opp og tar "ting" alvorlig. Likedan kan jeg ikke få rost personalet ved St. Olavs hospital som har behandlet meg gjennom lang tid, godt nok. De er bare fantastiske!
Nå er igjen vekta på vei oppover igjen, og pusteproblemene tiltar. Tar vel ikke så mange dagene før jeg igjen må innlegges. Nå har legene vurdert å prøve med noen medisiner som heter Simdax. Dette er en kostbar medisin og noe utover det kan jeg ikke om behandlingsform osv.