Ny uke

En ny uke er startet. Selvfølgelig så "sto" ny forkjølelse og ventet på meg når jeg var utenfor døra i forrige uke. Derfor tok jeg det litt rolig i helga.
I dag var jeg på trening og fremgangen min er så stor at fysioterapauten min roste meg i plenum og fortalte de andre som var der på opptrening hva jeg hadde gjennomgått.
Endelig føler jeg at bena vil det samme som hodet, men det har kostet mye energi og innsats.
Vigdis har nok innsett nå at hun må legge seg i trening for å holde følge med meg når vi skal gå en tur i litt hurtig tempo. ha-ha!
Noen synes kanskje at jeg utleverer meg for mye her. Enkelte har gitt uttrykk for det. Det å utlevere seg var hensikten med bloggen. Ikke for å få sympati, men for å informere andre som lider av hjertesvikt. Derfor gleder det meg veldig når jeg får mail eller telefon fra likesinnede. Det gir meg mye at andre kan få informasjon fra denne bloggen, informasjon som de ikke får svar på fra helsepersonell. Før transplantasjonen gjennomgikk jeg mange dager det som kan beskrives som et "helvete". Informasjon om hvordan dette oppleves tror jeg bare den som har egenerfaring kan formidle. Bare den og de aller nærmeste kan forstå hvordan det har vært. Jeg forsøker å formidle hvordan en kan få fokus bort fra sin sykdom i en periode, få vekk uroen som noen ganger tar overhånd og kunne leve så positivt som det går an til tross for de begrensningene sykdommen gir.

Jeg blir sterkere og sterkere

Jeg gjør stadig fremgang. Kjenner at det blir lettere å gå turer og klarer mer fysisk anstrengelse nå. Det gjør hverdagen lettere på mange vis.
Kulden har endelig sluppet taket slik at nå er jeg mer utendørs. Gikk tur på lørdag, og det var godt. På kvelden var jeg i selskap. Det var kjempegodt å kunne være sosial igjen, tåle mange mennesker rundt seg, delta i samtaler og ha det morro. Det er så lenge siden nå.
Jeg har fått innkallelse nå til St. Olav hospital. Om et par uker skal jeg til en gastroundersøkelse
Det er noe som ikke er som det skal være i magen min. Jeg føler meg trygg på at det ikke er noe alvorlig, for blodprøvene er helt fine.

Det er fortsatt kaldt

Den hindrer meg mye dessverre. Går bare ut det jeg må. Vil ikke utsette meg for så mye, Sjansen for lungebetennelse er mye større for meg enn andre friske menensker. Derfor blir det mye innetid.
Likevel så opplever jeg mange gleder her i livet.
På treningen så løfter jeg mer og mer kilo på de ulike apparatene. På Rikshospitalet klarte jeg så vidt å løfte en gåstav over hodet da jeg startet med treningen. I dag er 25 kilo helt greit. Også på de andre apparatene for rygg, hofter og ben ligger jeg på rundt 25 kg. For en som begynte på under null, så er dette en stor fremgang iht fysioterapeuten. Føler også selv at jeg har fremgang.
Den store gleden i dag var at en kvinne jeg har fulgt på bloggen og besøkt på Riksen, har klart å skrive på sin egen blogg igjen. Hun fikk nye lunger for en tid siden og fikk en tøff start med de nye lungene.
Kan tenke meg hvordan hun har hatt det. Slikt kan ikke beskrives med ord, men må oppleves for å kunne forstå det. Jeg visste at hun hadde fått nye lunger, jeg besøkte henne da jeg var på Rikshospitalet sist gang. Derfor ble det litt fuktig i øyekroken da jeg så at hun igjen klarte å skrive på bloggen sin.

Tåler ikke mye

Det er kaldt, og det merker jeg. Onsdag var jeg litt svett da jeg var ferdig med den fysisk treningen. Selv om jeg ikke har mange meterne å gå, så var det nok for meg. På kvelden kom halsonde og frysninger. Har nok pådratt meg en skikkelig forkjølelse. I går lå jeg under ullpledd og frøs hele dagen, men er heldigvis litt bedre i dag. Hadde ikke feber, men var i en elendig form.
Siden det er lite oksygen i så kald luft, blir jeg veldig fort kortpustet selv ved små anstrengelser utendørs. Det er bare å holde seg innendørs, og kun gå ut i absolutt nødvendige ærend.
Får bare håpe at denne "Globale oppvarmingen" snart er over. Må fyre med ved hele dagen. Gikk nesten tom for ved, men heldigvis klarte jeg å få tak i 30 sekker bjørk etter flere telefoner. Dvs at det hittil har gått med ca 35 sekker ved i vinter.

3 måneders kontroll

I går kom jeg tilbake fra 3 månederskontroll på Rikshospitalet. Med hjerte mitt er alt i orden. Det fungerer, ingen avstøtning. Hjertekatariseringen viste også at det ikke var noen tette år.
Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg følt meg veldig oppblåst i magen. Legen tok en rask ultralydundersøkelse av meg, og fant noe som de skal se nærmere på. Hva han fant vet jeg ikke, bare at han henviste meg til videre undersøkelse på St. Olavs hospital.
Det som gledet meg mest under oppholdet, var at jeg fikk lov til å hilse på en av mine trofaste lesere. Vedkommende har for ikke lenge siden fått 2 nye lunger.
Nå er det fysisk opptrening for fullt. 2 x pr uke i første omgang. Er synd at det er så kaldt her oppe. rudt -20 er ikke grader for meg. Immunforsvaret mitt, eller skal vi si mangel, gjør at jeg blir veldig mottagelig for lungebetennelse. Derfor blir det ikke noe turgåing i denne kulda, men snart så blir det bedre tider!

Publiser innlegg

Året 2009, Oppsummering

Året 2009 begynte så tøft, men sluttet så godt.
Jeg gikk inn i 2009 i isolat på St. Olavs hospital med en kraftig infeksjon i sårhulen etter lungeoperasjonen. Nyttårsaften var det ernærning intravenøst og jeg sov stort sett hele dagen.
Etter utskrevelse ble det legekontroller og medisiner.
Jeg hadde frikort etter 10 dager!
Jeg mistet min mor i den tiden jeg lå på isolat, slik at jeg kunne ikke delta i begravelsen. Det var tungt. Vigdis var tilstede. Jeg slapp heldigvis å sitte alene da selve begravelsesseremonien fant sted. Takket være vår gode venn Inger prest.

Første halvår var stort sett preget av sykehusinnleggelser ved Rikshospitalet og ved St. Olavs Hospital. Spøkte med at jeg burde melde midlertidig flytting.
Jeg forsto vel ikke hvor syk jeg var, men merket at det stadig var en pleier inne hos meg. Alvoret gikk opp for meg da min favorittsykepleier satt seg ved senga og fortalte at jeg var den sykeste pasienten i avdelingen, så jeg hadde bare å bruke ringeklokka. Hun ville ikke finne meg liggende på gulvet et eller annet sted. Det gikk inn. Hittill hadde jeg kviet meg for å ringe på - ville ikke mase på de travle pleierne.
Legene og pleierne kjente godt til at jeg skulle til Rikshospitalet igjen for å prøve å passere nåløyet. De gjorde alt de kunne slik at jeg klarte turen.
Kardiologen ba oss å være forberedt på 3 svar. Ja, nei eller vi må vente litt. Hadde det blitt nei ville dette ha blitt min siste Jul/Nyttår.
Alle vet jo hvordan det gikk. I dag sitter jeg her med nytt hjerte.
Hjertemessig har det ikke vært noen komplikasjoner, men noen av medisinene jeg bruker har en bivirkning som plager meg mye.
Jeg har så mye luft i magen og får ofte sterke kolikksmerter. Det er alt annet en behagelig. Utenom det, har jeg det bare kjempefint.

Ønsker alle mine blogglesere og venner et riktig godt nytt år - håper alle får oppleve god helse i løpet av kommende år.