søndag 23. mai 2010

Dette trodde jeg ikke for ca 8 måneder siden


Jeg var klar over at dersom jeg ble transplantert og transplantasjonen gikk bra, ville jeg bli frisk igjen. Men at det skulle gå så fort, hadde jeg ingen tro på.
Torsdag bestemte vi oss for å kjøpe inn materialer slik at vi kunne bygge en platting som har stått på "vent" i mange år.
Vi arbeidet på ettermiddag/kveldene torsdag og fredag samt lørdag. Da ble den ferdig.Så raskt hadde det ikke gått om jeg skulle ha gjort det alene. Takket være godt hjelp av Vigdis gikk det så fort.
Jeg merker at det er mye muskulatur i kroppen som ikke har vært i bruk på mange år. I dag smerter det i hofte, lår og legger. Egentlig en "god" smerte. Er godt å kjenne at jeg igjen kan arbeide. Eneste arbeidet jeg har klart i de siste årene har jo vært å bære betalingskortet mitt på gode dager, men var ofte at jeg også måtte gi det til Vigdis

søndag 16. mai 2010

Snart 17 mai

Siden torsdag har vi hatt besøk av Vigdis sin sønn m/kone og 3 barn på 1 - 4 - 7 år. De er aktive barn slik at det har foregått noe hele tiden. Det er godt å kjenne at jeg ikke er sliten. For min del kunne de gjerne ha vært her lenger, men en jente på 7 år skal gå i 17 mai tog på Nøtterøy. Da sa det seg selv at de måtte sette nesen hjemover i dag. Vi har koset oss sammen med voksne og barn de dagene de besøkte oss.
I dag er det ca 20 gr. Men i morgen er det lovet vanlig trøndervær, dvs regn og kjølig.
Vigdis og jeg tok en sykkeltur på ca en mil i dag. Jeg har sykkelcomputer slik at jeg ser fremgangen. Farten er øket, og jeg sykler lengre uten pustepauser. Det tar tid å få opp kondisen med bare 1,5 lunge. På denne distansen bruker jeg nå 15 minutter kortere tid enn jeg gjorde for bare få uker siden. Denne utviklingen er vi fornøyde med! Håper det blir mange sykkelturer i tiden fremover.
Vi er klare til 17 mai - blomster er plantet ute og flagget ligger klart til i morgen.

tirsdag 11. mai 2010

En stor helg har jeg lagt bak meg


Fredag kjørte vi til Moss. Jeg kjørte begge veier, var vel aldri i tvil om at jeg skulle klare turen.
Lørdag var det konfirmasjon til et barnebarn (Merethe) og søndag feiret vi at Kristoffer (barnebarn)fyller 18 år.
Senere på søndagen kjørte vi inn til Catosentret. Der var Åshild. Hun ble lungetransplantert noen uker etter at jeg fikk nytt hjerte. Dessverre fikk hun noen komplikasjoner. Jeg besøkte henne den dagen hun kom på sengeposten. Derfor var det STORT å se henne igjen nå. Jeg må bare innrømme at øyekroken var litt våt når hun demonstrerte hvor raskt hun var blitt til bens.
Mandag var det en rask "Harrytur" før vi satte kursen nordover. Kjørte Østerdalen, og vi lurer på når våren kommer. Det var "nullføre" og tett snødrev nesten hele veien fra Elverum til Ulsberg. Det beste av alt; jeg var ikke sliten da vi kom hjem!
En innholdsrik helg!

lørdag 1. mai 2010

Boken kommer denne uka.


Når hjerte svikter – om livets maratonløp
Påkjenningene var store og langvarige de årene Roar var syk. I ettertid har jeg blitt klar over at jeg ikke hadde formidlet påkjenningene, mine bekymringer, min angst og fortvilelse godt nok til mine omgivelser. Det er heller ikke lett når en står midt oppe i situasjonen.
Hvordan kunne jeg forvente at andre skulle forstå hvor vanskelig jeg opplevde situasjonen når jeg ikke klarte å formidle det?
Skal det være mulig for andre å forstå hvor tøft dette har vært må de ha vært i tilsvarende situasjon selv. Ellers tror jeg ikke det er mulig.
Jeg tror det er en nyttig bok for alle som er, har vært eller skulle komme i en krevende pårørenderolle i forbindelse med alvorlig sykdom, eller som ønsker mer innsikt i hvordan pårørende har det i slike situasjoner.

Pris: 279 kroner
ISBN 9788292906

Her kan du kjøpe boken:
Licentia forlag: post@licentia.no
I din nærmeste bokhandler
Direkte til forfatteren: vnesgaa@online.no
Velger du å kjøpe boken direkte fra forfatter blir boken sendt så snart beløpet er registret inn på konto 9713 6288540
Husk å oppgi navn og adresse.

Omtale av boken:
En sannferdig historie om hvordan forfatteren har opplevd ektefellens mangeårige sykdom. Hun beskriver hvordan det opplevdes å leve med en mann som var alvorlig syk, og møte med helsevesenet sett fra en pårørendes ståsted. Vegen fra hjertesvikt til hjertetransplantasjon ble svært lang og med mange hindringer. Sykdomstidens utfordringer fortelles på en konkret måte med beskrivelser av dramatiske hendelser, oppturer, nedturer, angst og fortvilelse og hvordan de brukte humor og galgenhumor for å overleve.
En sterk historie som berører leseren.

Utdrag fra boken:
Aldri før hadde han vært så preget av pusteproblemene. Han var lettere blålig på leppene. Ambulansen kom og innleggelse var på nytt et faktum. Han hadde tankekjør, og spekulerte og gruet for hva som skulle skje videre. Han var veldig, veldig sliten nå. Øynene var tårevåte hele tiden.

Denne våren var usedvanlig slitsom. Mest på det psykiske planet. Jeg trodde en stund at jeg var i ferd med å bli dement. Jeg glemte navn og ord hele tiden. Ikke fikk jeg med meg alt som ble sagt heller. Hørte jeg på Dagsrevyen, klarte jeg ikke å få med meg innholdet. Var dette en begynnende demens, eller et utslag av at jeg bare var sliten? Jeg var så ufattelig sliten. Presset hadde vært, og fortsatt var det så enormt stort, og det hadde vart så lenge. Det hadde vært en fæl situasjon i lang tid. Sykdom hadde blitt det normale for oss. Kontinuerlig sykdom og en helsetilstand som var stabilt ustabil!