1 - års kontroll og fortsatt er alt bra

Nå har jeg vært til 1 års kontroll siden transplantasjonen. Det ble foretatt Biopsi og hjertekatarisering.
Biopsien er for å finne ut om jeg har avstøting. Det hadde jeg ikke. Jeg har vært heldig med mitt nye hjerte - ikke en eneste avstøting har jeg hatt!
Både legen og jeg var egentlig mest spent på resultatet av Hjertekatariseringen. Der sprøyter de inn kontrastveske i pulsåren og på den måten kontrolleres alle blodårene rundt hjertet. Alle blodårene var fine og åpne heldigvis. Jeg har litt høye kolesterolverdier og derfor var det ekstra gledelig at blorårene var åpne. Måtte forhøye dosen med kolesterolsenkende tabletter. Det ble i tillegg redusert på dosen med Sandimmun.
Det ble også foretatt en pulsresponstest for å se om jeg får høyere puls på normal måte igjen. Det var stor bedring på det og jeg oppnådde en puls på 138. Så høy puls har jeg aldri hatt med mitt nye hjerte.

Jeg har en tid tenkt at dette er rette tidspunktet for å avslutte bloggingen.
Jeg vil takke alle som har fulgt meg og trofast lest bloggen min. Mange av tilbakemeldingene viser at flere har hatt nytte av å lese bloggen. Det setter jeg stor pris på. Bloggen vil selvfølgelig ligge her på Internett og jeg vil begynne å skrive igjen dersom noe skjer. Nå lever jeg et "friskt" liv med daglige gjøremål som de fleste andre mennesker.

TAKK FOR MEG!

Allers nr 39

I Allers denne uken er det en artikkel om Vigdis. Allers tok opp saken på grunnlag av Boken hun har skrevet.

Det er ett år siden nå

At jeg lå på sofaen eller måttes kjøres i rullestol dersom jeg skulle lengre vekk fra sofaen en ca 40-50 meter.
Ventet på telefon og håpet bare at den skulle komme tidsnok. At tiden min rant ut visste jeg, visste bare ikke hvor fort. Det kunne ingen fortelle meg. Jeg visste at dersom ikke telefonen hadde ringt før jul, og jeg fortsatt var med, ville det ha blitt min siste jul.
Alle som har lest bloggen min, vet jo at den kom.
I dag har jeg det bra etter forholdene. Gleder meg for hver dag som kommer.
Vigdis skal reise til Tønsberg for å være barnepike i uke 40. En hel uke alene. Det vil gå helt fint, gruer meg ikke til den tiden. Derimot er jeg glad for at jeg er så frisk at hun kan reise og hjelpe sin sønn og familie.
Jeg kommer til å skrive litt mer når jeg er tilbake fra Rikshospitalet og 1 -års kontrollen er ferdig.

Min historie

For en tid tilbake ble endel av oss transpanterte spurt av Stiftelsen Organdonasjon, om noen ville fortelle sin historie. Det var et profesjonelt filmselskap som skulle filme.
Jeg sa ja til dette, og var en av 6 som skulle fortelle sin historie. I dag er filmen lagt ut på internett.
Gå til You Tube, søk på Min historie - Roar. Eller du kan gå inn på www.organdonasjon.no


Er ikke ofte jeg oppdaterer bloggen min nå. Dagene går, selv om jeg har mine små plager, så føler jeg at jeg har et godt liv.
I oktober skal jeg ned på Rikshospitalet. Da er det 1 -års kontroll. Den tror jeg går veldig bra, føler ikke at jeg har noen avstøting. Mest spent er jeg på angioundersøkelsen. Siden jeg ikke vil få eventuelle aginasmerte da nervetrådene til hjerte er fjernet, må jeg gjennomgå angio 1 gang pr år. Er ikke selve undersøkelsen jeg er spent på, for den har jeg gjennomgått så mange ganger, men resultatet. Er fortsatt blodårene åpne? Selv om jeg har byttet hjerte, vil jo kroppen fortsatt produsere store mengder kolestrol. Av den årsak er kolesrolsenkende tabletter også en del av min hverdag

En sommer er på hell!

Vi går inn i august og det er ca 10 måneder siden jeg fikk nytt hjerte. Jeg føler at jeg har fått gjort mye i sommer. Mye mer en på mange år. Alikevel føler jeg meg uthvilt, ikke utslitt slik jeg var tidligere.
Etter at vi kom hjem fra bobil ferien har jeg snekret resten av plattingen slik at nå har vi en platting utenfor på ca 35 m2. Vi tok også en biltur til Kristiansund og Molde. Atlanterhavsveien har jeg lenge drømt om å få se. I år klarte jeg det også. Jeg oppfordrer alle som har muligheten til det, å kjøre Atlanterhavsveien dersom du ikke alt har gjort det. Den er bare storslagen.
Jeg har ca 400 mil bak rattet i sommer og tar gjerne noen mil til.
Sommeren har imidlertid ikke vært helt uten problemer. Har fått et ustabilt blodtrykk. De første tablettene jeg fikk for dette gjorde at jeg fikk ødem. Bena hovnet opp slik at det var nesten bare sandalene jeg fikk på bena samt at jeg hadde smerter i bena. Skiftet tabletter dajeg kom hjem, så nå får jeg på meg sko igjen. Blodtrykket er fortsatt veldig svingende. I dag våknet jeg at jeg var kvalm og svimmel. Da var blodtrykket veldig lavt, håper at det stabliserer seg utover dagen. Det er ubehaglig å gå slik.

Sommerturen i Bobil

Nå har jeg vært i Växjö på EHLTGAMES (European Heart and Lung Transplant Games). Der var det mange deltagere fra 22 ulike land i Europa. Norges tropp talte 21 deltagere + supportere. Det var en fin gjeng full av humor. Selv under konkuransene var aldri smilet og latteren langt unna. Totalt fikk Norge 14 gull, 16 sølv og 15 bronsemedaljer.
Som tidligere skrevet fikk jeg startforbud av legen på 20 km sykling, derfor ble det bare sosiale heat på meg. Dessverre ble det ikke utdelt meldaljer i den "øvelsen".
Sykdom var nesten ikke nevnt. Stort sett bare når en presenterte seg. Litt om hva slags transplantasjon en hadde vært i gjennom og hvor lenge det var siden.

Etter Vaxjø, var vi i Moss et par dager. Besøkte famile samt at jeg var til en kontroll på Rikshospitalet. Sliter med høyt blodtrykk. Deretter gikk turen til Tønsberg og Kristiansand hvor vi besøkte mer famile. Lå noen dager på Sjøsanden Camping i Mandal før vi kjørte Nordsjøveien til Stavanger og videre til Karmøy hvor vi parkerte bobilen i gården til en "Hjertevenn", en som ble transplantert i 08. Vi ble mottatt på den aller beste måten og fikk bl.a.servert lettsaltet Lange. Et riktig herremåltid! Deretter en tur i området slik at Vigdis fikk sett selve Nordsjøen i dårlig vær. Et hyggelig besøk hos gjestfrie venner.
Vi tok det med ro oppover. Kjørte til Bergen, Voss så Hardangervidda og Golsfjellet som viste seg frem i sin praktfullhet. Sol og varmt. Hadde flere stopp. Etter siste natt i bobilen på Golsfjellet, var det Valdresflya og Dovrefjell hjem. Over Valdresflya hadde vi motsattvær av dagen før. Regn og tåke. Visste at jeg hadde en bobil ca 30- 40 meter foran meg, men var flere ganger jeg ikke så den i tåka.
Vår erfaring med Bobil; Farlig, farlig fristende og en fin form for oss å feriere på.
Når vi kom hjem fikk vi 2 fine varme dager i Trondheim innen det vanlige trønderværert slo til igjen. Brukte de 2 dagene til å snekre ferdig plattingen, slik at nå er ny og gammel platting like.
Toatlt ble det kjørt 341 mil. Jeg kjørte hver meter og Vigdis var veldig godt fornøyd med å sitte i setet ved siden av.

Sommerferie

Akkurat nå sitter vi i bobilen på Sjøsanden camping i Mandal. Været er bra selv om den store varmen savnes litt. I morgen kjører vi Nordsjøveien opp til Stavanger for å hilse på noen kjenninger av Vigdis. Mandag går turen til Karmøy for å hilse på noen venner der. Han ble hjertetransplantert i 2008.
Vi har også hatt en uke i Växjö i Sverige. Bilder og et lite referat derifra kommer når ferien er over og vi får sett på alle bildene som ble tatt der.