Hjemme igjen

I ettermiddag ble jeg utskrevet fra St. Olav. Blir sliten av et slikt opphold. På et sykehus er det aldri ro, det foregår noe hele tiden. Pleiepersonalet er bare kjempeflinke, de haster frem og tilbake mellom pasienter. Pasienten er hele tiden i fokus. Forstår ikke at de klarer å holde humøret oppe. Har noen ganger lurt på om det er bare overfor oss pasientene de er i godt humør, men slik er det ikke. Vi kan ofte høre latter fra vaktrommet når flere pleiere er samlet der. Slikt liker en pasient å høre, for det viser at de har arbeidsglede og trivsel på jobben. Tusen takk for eksemplarisk omsorg, hjelp og støtte til både meg og Vigdis.
Jeg sov godt i natt, så det er ikke mangel på søvn som gjør meg sliten. Jeg blir sliten av å ha mye folk rundt meg hele tiden. Klarer ikke å "bure" meg inne på rommet heller. Jeg er nok litt for sosialt innstilt til det. Det første døgnet lå jeg på et 4 - sengsrom. Heldigvis fikk jeg et 2 - sengsrom etterhvert. Det hjalp godt det.
Det er godt å være på sykehuset, men det er aller best å være hjemme!