Pasienthotellet, men ingen hotellferie.

I dag flyttet jeg inn på pasienthotellet. Siden Vigdis skal tas seg av sårstellet mitt, så bor også hun her. Vi har flyttet sammen igjen! :)
Jeg er glad for at vi har et trygdesystem og frikort over en viss grense på blå resepter. Sitt ned å hold deg fast nå!
Jeg hentet ut medisiner for ca 2 mnd forbruk til den nette sum av 15.300 Femtentusentrehundre,-

Selv om jeg er på hotell, så er det langt ifra noe hvilehjem. Opp kl 7 for å være på sengeposten til kl 8. Der skal vekt, puls og blodtrykk sjekkes. Deretter skal jeg ta blodprøver. Først når de er tatt, kan jeg gå tilbake til hotellet for frokost og dagens 1. inntak av tabletter. Deretter er det minst en times fysisk trening. Kan forsikre dere om at fsysioterapeuten finner mye muskulatur i kroppen min som ikke har vært brukt på maaaaange år.
2. dose av tabl skal taes kl 21 om kvelden. Godt at jeg har alarmfunksjon på mobiltelefon nå i begynnelsen.

Jeg vandrer med "freidig" mot og humør

Legene har litt problemer med å få opp tempoet på det nye hjerte, slik at det tilpasser seg min kropp (Kroppen min kom kanskje først til verden, men det får jeg aldri vite), slik at den har rettighetene til hvor stor hvilepulsen (tomgangshastigheten) skal være (ansiennitetsproblem). Går å bærer på en pacemaker i buksebelte, slik at jeg igjen "tekker pulsen fra hofta". Tidligere helter trakk jo 6-løperen fra hofta. Men de regner med at det blir bedre, eller at de må sette inn en vanlig pacemaker (noe som ikke er helt uvanlig)

Det strenge helseregime som hittil har vært rundt meg, lettes på nå. Må bare passe på at mennesker rundt meg ikke nyser eller hoster rett opp i ansiktet mitt. Katt, fugl og blomster er jo fortsatt fy, fy!

I dag kommer Vigdis med en bedre ytterjakke (mer tilpasset årstiden) en den jeg tok på meg i full fart den dagen telefonen ringte. Da skal vi ta oss en tur ut, selv om det regner litt. Jeg har 3 timers perm hver dag nå i helga. Skal bare ikke gå alt for langt. Hadde jeg hatt en bil som kunne hentet og bringt meg, kunne jeg ha vært borte i 3 timer pr. dag. Samme neste helg. Helgen deretter kan jeg gjøre som jeg vil fra fredag til søndag. Da blir det nok min datter som får besøk i første omgang.


Det er bestilt hotellrom for oss fra og med onsdag. Skjer det, så skal jeg nok få Vigdis til å handle inn en flaske rødvin som vi kan kose oss med den helga. Når en kommer over på pasienthotellet så er inntak av rødvin/øl tillatt i små mengder

For egen "Maskin" nå

I går koblet de ut pacemakeren. De vil se på hjerterytme og hvilepuls i ett døgn til før de fjerner den helt og trekker ut ledningene som går inn til hjertet. Går alt bra slik det gjør nå, så kan det hende at jeg flytter over på pasienthotellet i neste uke en gang. Jeg maser ikke, liker meg her på avd, samt lytter til det legene og sykepleierne sier. Dagen over til hotellet kommer nok, og da vil jeg nok føle at nå har jeg tatt et skritt videre i mitt nye liv.

Pulsklokke er innkjøpt og prøvd, samt at jeg har fått gått inn joggeskoene, så nå kan jeg få trent litt mer og hardere.

Ute i frisk luft idag

Jeg fikk lov av legen å forlate sengeposten en liten stund. Jeg må ha hjerteovervåkning og pacemaker frem til mandag i første omgang, deretter vil de vurdere det igjen. Har lavere hvilepuls (tomgangshastighet) enn ønskelig i de første ukene. Det har vistnok noe med innkjøringen av den nye motoren å gjøre.

Vigdis og jeg tok trappen 3 etasjer ned, og etter litt oppvarming i glassgangen, gikk vi ut og trakk frisk luft. Var herlig å kjenne følelsen av at nå kan jeg gå der hvor jeg tidligere har blitt kjørt i rullestol. Etter en tur ute på parkeringsplassen gikk vi innom kiosken, før jeg ville gå trappa opp til 3 etasje igjen. Jeg må innrømme at jeg ble andpusten og at det verket i benmuskulaturen. Tro meg; men for meg er det en herlig følelse å få muskelsmerter.

Vært til biopsi i dag

Da går de inn i hjertet fra en vene i halsen og tar ut litt fra hjertet som skjekkes. Dette kan sikkert høres litt brutalt ut, men jeg kan forsikre at det er en helt smertefri undersøkelse. Det er kun et lite stikk i halsen når lokalbedøvelsen settes. Ligger å følger med på en skjerm. Da biopsien var ferdig, viste målinger at jeg har et stort og godt hjerte. Det visste jeg at jeg alltid har hatt, men legen og jeg la nok forskjellig betydning i det. Hjertegod har jeg alltid vært!

I neste uke tar Vigdis seg en liten tur hjem til Trondheim. Nå skal gardiner skiftes bl.a. Etter at hun hadde bestilt billetter, så oppdagen hun "helt tilfeldig" at det er vinklubb til onsdag. Nå får hun med seg den også. Er godt det at hun endelig kan pleie seg selv etter ca 2 år med "vakt" 24 timer i døgnet. Nå sover hun med avslappet kropp.

Positivt overrasket

Da jeg våknet etter narkosen, var det første jeg merket at jeg var varm på hendene og føttene. Jeg måtte be Vigdis kjenne om det var sant, og bekrefte at jeg virkelig hadde fått varme hender og føtter. Helt tydelig at blodsirkulasjonen er mye bedre.
Etter snart to uker er jeg fortsatt i strålende form, og langt bedre enn forventet. Treningen sammen med fysioterapeut blir lengre og mer intensiv for hver dag. Foreløpig er treningen konsentrert om å styrke muskulatur i rygg, hofter og beina. Får fortsatt ikke lov til å løfte noe pga at brystbeinet må være helt grodd først.
Jeg har fortsatt pacemaker tilkoblet slik at det nye hjerte får hjelp til å tilpasse seg kroppen min.
Den nye motoren skal tross alt venne seg til den gamle gearkassen og karosseriet!
Hvilepulsen skal holdes litt høy de første ukene. Er i ferd med å kjøpe meg pulsklokke. Det er nødvending å følge med pulsen under oppvarming, underveis i den harde treningen og "nedgåingen" til normal hvilepuls. Vanskelig å få ned hvilepulsen etter trening med så mange fine jenter rundt meg!! I tillegg er det mange med lystig humor og vitsene sitter løst i gangene.

Takk for alle hilsninger

Jeg føler meg i bra form. I dag har jeg gått i trapp tre etasjer ned og to opp. Etter først en oppvarmingsrunde på 12 min på trimsykkel. Fysiotearapeuten sier jeg ligger ca ett døgn foran skjema! Jeg har gått mere den siste uka enn det jeg har gjort det siste halve året. Kommer til å fortelle om videre utvikling her på bloggen i tiden fremover. Det være seg oppturer og nedturer. Jeg er psykisk forberedt på at det kan komme tunge dager også. Det er tydelig at humøret ikke sitter i hjerte, humøret er fortsatt det samme. Nå er både humør og hjerte godt. Siden jeg ligger foran skjema, så tror min kjære bror at jeg har fått et hjerte etter en halvkåt elgokse!!