tirsdag 21. september 2010

Det er ett år siden nå

At jeg lå på sofaen eller måttes kjøres i rullestol dersom jeg skulle lengre vekk fra sofaen en ca 40-50 meter.
Ventet på telefon og håpet bare at den skulle komme tidsnok. At tiden min rant ut visste jeg, visste bare ikke hvor fort. Det kunne ingen fortelle meg. Jeg visste at dersom ikke telefonen hadde ringt før jul, og jeg fortsatt var med, ville det ha blitt min siste jul.
Alle som har lest bloggen min, vet jo at den kom.
I dag har jeg det bra etter forholdene. Gleder meg for hver dag som kommer.
Vigdis skal reise til Tønsberg for å være barnepike i uke 40. En hel uke alene. Det vil gå helt fint, gruer meg ikke til den tiden. Derimot er jeg glad for at jeg er så frisk at hun kan reise og hjelpe sin sønn og familie.
Jeg kommer til å skrive litt mer når jeg er tilbake fra Rikshospitalet og 1 -års kontrollen er ferdig.

1 kommentar:

  1. Jeg så tilfeldigvis videoen av deg på Organdonasjon.no, og ble veldig glad! Det er så godt å tenke på at det gikk så bra med deg! Vet ikke om du husker meg, men kanskje "Pondus-julekalender 2008" sier deg noe?

    Hils Vigdis, kanskje vi ses på Rikshospitalet en gang i fremtiden?

    Gro

    SvarSlett