mandag 19. juli 2010

Sommerturen i Bobil


Nå har jeg vært i Växjö på EHLTGAMES (European Heart and Lung Transplant Games). Der var det mange deltagere fra 22 ulike land i Europa. Norges tropp talte 21 deltagere + supportere. Det var en fin gjeng full av humor. Selv under konkuransene var aldri smilet og latteren langt unna. Totalt fikk Norge 14 gull, 16 sølv og 15 bronsemedaljer.
Som tidligere skrevet fikk jeg startforbud av legen på 20 km sykling, derfor ble det bare sosiale heat på meg. Dessverre ble det ikke utdelt meldaljer i den "øvelsen".
Sykdom var nesten ikke nevnt. Stort sett bare når en presenterte seg. Litt om hva slags transplantasjon en hadde vært i gjennom og hvor lenge det var siden.

Etter Vaxjø, var vi i Moss et par dager. Besøkte famile samt at jeg var til en kontroll på Rikshospitalet. Sliter med høyt blodtrykk. Deretter gikk turen til Tønsberg og Kristiansand hvor vi besøkte mer famile. Lå noen dager på Sjøsanden Camping i Mandal før vi kjørte Nordsjøveien til Stavanger og videre til Karmøy hvor vi parkerte bobilen i gården til en "Hjertevenn", en som ble transplantert i 08. Vi ble mottatt på den aller beste måten og fikk bl.a.servert lettsaltet Lange. Et riktig herremåltid! Deretter en tur i området slik at Vigdis fikk sett selve Nordsjøen i dårlig vær. Et hyggelig besøk hos gjestfrie venner.
Vi tok det med ro oppover. Kjørte til Bergen, Voss så Hardangervidda og Golsfjellet som viste seg frem i sin praktfullhet. Sol og varmt. Hadde flere stopp. Etter siste natt i bobilen på Golsfjellet, var det Valdresflya og Dovrefjell hjem. Over Valdresflya hadde vi motsattvær av dagen før. Regn og tåke. Visste at jeg hadde en bobil ca 30- 40 meter foran meg, men var flere ganger jeg ikke så den i tåka.
Vår erfaring med Bobil; Farlig, farlig fristende og en fin form for oss å feriere på.
Når vi kom hjem fikk vi 2 fine varme dager i Trondheim innen det vanlige trønderværert slo til igjen. Brukte de 2 dagene til å snekre ferdig plattingen, slik at nå er ny og gammel platting like.
Toatlt ble det kjørt 341 mil. Jeg kjørte hver meter og Vigdis var veldig godt fornøyd med å sitte i setet ved siden av.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar